Litt norsk innimella.

På mårrån sitter jeg med føten på varmtvannsrørene som går langs veggen. De er plassert med perfekt avstand fra hverandre, akkurat ei vrist høy, så jeg kan varme både over- og undersia på samma tid. Røra er kalde fram til klokka åtte, når jentene står opp for å gjøre seg klare til ni-timen og hopper i dusjen. Da blir også radiatoren ved senga glovarm, og om jeg mot all formodning ennå sover, så våkner jeg fort om foten kjem borti. Resten av dagen er røra kalde, med noen fem- til timinutters dusjer innimella. Jeg elsker de røra. De minner meg om heme i Alvdal, hvor vi har oljefyr og det også var noen deilige varmtvannsrør rett bak skrivebordet. Åkken trenger ullsokker og hemestrikka trøfler når’n har varmtvannsrør? Men så blir røra sakte kaldere og kaldere, ettersom jentene har fått dusjen sin, og det er bare noen få etternølere att utover formiddagen. Da må jeg lukke vinduet, få på meg no anna enn pysj, og begynne å jobbe. Så er liksom mårrån over for meg, og en ny studiedag har begynt.